hits

10 poeng på kleinhetsskalaen

06.03.2014 - 13:30 Ingen kommentarer
Etter at jeg innså at det ikke er en liten dverg i skapet mitt som syr inn buksene om natten, har jeg frekventer diverse treningssentre. Litt av og på da, ettersom hvor trange buksene har vært. En av favorittsyslene mine på treningssentere (nei, det er ikke å trene) er å observere. Jeg har blant annet observert at ting lett blir kleint.

Hvis du ber noen av vennene dine om å liste opp topp 3 arenaer hvor det er høy frekvens av kleine øyeblikk, vil jeg vedde på at 100 % av dem har treningsstudioet som en av disse arenaene. (med unntak av sofagris-vennene dine da, de som tror at Elixia er en gresk gud og at Sats bare er noe man tar når man skal reise seg fra sofaen)

Grunnen til hvorfor ting blir så fort kleint på treningssenteret har jeg filosofert litt over, uten å komme til noen konklusjon. Mye av grunnen tror jeg er at vi alle er redde for å framstå som en total noob, at man rett og slett ikke aner hva man holder på med, sånn som han her:

Jeg er den første til å innrømme at jeg fort blir flau på treningssenteret. Selv om jeg har trent på slike steder i årevis. (litt av og på da, ettersom hvor trange buksene har vært)

Det flaueste var den gangen jeg meldte meg på feil time. Jeg skulle på en step-time, og valgte den timen utelukkende fordi det sto "enkel koreografi".

Ca. 3,5 minutter ut i timen var det klinkende klart for meg at dette ikke var enkel koreografi, det var faktisk ikke step en gang.

(Dette er min desidert mest sporty venninne Ida, før Oslo Maraton)

Og det ble skikkelig flaut. Bambi på glattisen blir milde ord. Jeg prøvde å flytte meg bakover i salen, inn i skammekroken et eller annet sted, men det resulterte bare i at jeg kom enda nærmere de andre og så enda mer klønete ut. Så jeg faket et hodepineattak og prøvde å snike meg ut av døren. Alle som har vært på gruppetime vet at det ikke er mulig å snike seg ut av døren.

Forrige uke skulle jeg løpe på mølla. Det er dritkjedelig. Si noe annet, og jeg kaller deg en løgner.

Jeg syns jeg hadde funnet en god løsning på dette problemet ved å laste ned noe stand-up på Ipaden min. Det var kjempemorsomt! Så morsomt at jeg ikke klarte å holde meg og begynte å le høyt. Det var flaut det. Jeg følte meg litt som han duden du kan se på gata iblant, han som alle tror går og snakker med seg selv men som egentlig har headset i øret.

Pass deg for dverger i skapet hvis du spiser to is, sånn som jeg iblant gjør.

 

Vær så snill og del dine kleine øyeblikk på treningssentere i kommentarfeltet, er så morsomt å høre om.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar