hverdagsliv

Små gleder, stor lykke

Gjør dine gleder små, og du vil gledes ofte. Dette sa min morfar. Dessverre var mange av hans små gleder, ca. 40 av dem om dagen faktisk, Pall Mall-sigaretter uten filter. Dette er som kjent ingen sunn vane, og førte til at "Offa" fikk kreft, slik at han dessverre ikke er her lenger og kan glede seg over små (eller store) ting.

Men han hadde et veldig godt poeng. Hvem vil vel ikke gledes ofte? Og hvordan gjør man egentlig sine gleder små, er det noe man kan øve seg på? Jeg tror det.

Stor mann - små gleder (stefaren min):



I dag har det kanskje blitt litt av en klisjé, og jeg hører og leser ofte om folk som sier de har hoppet av "kjøpesamfunnet" og sagt fuck you til "tidsklemma". De har ofte flyttet ut i skauen til et eller annet gudsforlatt sted "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", og igjen funnet roen, lykken og seg sjæl der ute i ødemarken; uten strøm, vann, Netflix eller Candycrush. Bare for å kunne lære seg å glede seg over de små tingene.

Dette er vel strengt tatt ikke nødvendig for de fleste av oss, hvis vi bare tar litt tid iblant til å tenke over det vi faktisk setter pris på. Akkurat det tror jeg mange av oss har gjort i julen, meg selv inkludert. Men hvorfor begrense oss til å glede oss i julen? Jeg har laget en liste over små ting som gleder meg, og lovt meg selv å ta fram denne listen iblant (ikke bare i julen) for å bli skikkelig flink til å gjøre mine gleder små og for å slippe å måtte flytte ut i skauen eller et eller annet gudsforlatt sted "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" når jeg blir 40; uten strøm, vann, Netflix eller Candycrush.

Her er noen av mine små gleder (i tilfeldig rekkefølge):

-Å gå tur i skogen med Fanny, verdens gladeste hund

-Å kjenne seg helt ferdig etter en treningsøkt

-Å skrive et litt klissete blogginnlegg om å glede seg over små ting (dette er forresten meg fra en enda mer klissete situasjon for et par år siden)



-Å drikke vin

-Å ha folk jeg liker rundt meg (venner og familie)



-Melkesjokolade som har ligget i kjøleskapet




-Å komme hjem etter å ha vært på reise

-Hunden min Fanny (ja, hun fortjener faktisk å være med på to punkter på denne listen. Kunne til og med vært med på fler, men da blir det liksom en liste om Fanny og det blir jo litt ensformig.)

-Dobbel americano med tre suketter

-Å spise masse mat når jeg er skikkelig sulten



-Å møte igjen en person jeg har savnet (dette er mammaen min (hun uten pels) som jeg noen ganger savner litt)



-Å sende meningsløse Snaps som jeg ler av selv



 

Hva er dine små gleder?

Thank you, please, goodbye, very much

Dette er engelskmennenes favorittfraser, hvis jeg skal dømme utifra hyppigheten disse blir hørt og sagt i London. De sier takk for absolutt alt og vær så snill om absolutt alt. Til og med skilt som forbyr deg ditt og datt rundt omkring sier please. Som på T-banen; "Please keep feet off the seats", "please don´t block the doors", "Please don´t bomb the tube ", " please please please.  Føles iblant som om man har et valg, at de er litt sånn "Please, hold bena unna setet, men hvis du absolutt må så skjønner vi det altså"  men man har jo ikke noe valg. De bare er så høflige. Og på mange måter er jo det litt koselig. Bakgrunnen for mine observasjoner av britisk høflighet er at jeg nylig var en tur i London, selv om jeg skal dit igjen 8. oktober for et par uker. Målet for turen denne gangen var å besøke broren min som studerer i Southampton, og i samme slengen plage noen andre  nordmenn og briter jeg kjenner der med mitt til tider høylytte nærvær. 




I klassisk reisebrevstil syns jeg vi skal ta det hele i kronologisk rekkefølge. Turen gikk fra Oslo grytidlig fredag morgen, eller det som mange pokerspillere også kaller leggetid. Herren var god mot meg da han valgte å plassere meg ved siden av et par høylytte, potetgullspisende (med åpen munn) rogalendinger som jeg tidlig diagnostiserte med Restless Leg Syndrome og ADHD.

(arkivbilde av Kua på reise)




Heldigvis var flyturen kort, og før jeg kunne si "nåriverjegmegihåret" hadde vi landet i landet i London, hvor jeg ble møtt av Elisabeth Hilles blide ansikt på togstasjonen, etter at togsjåføren hadde vært så vennlig å be meg "please, mind the gap". Det fikk jeg dessverre ikke gjort, fordi jeg var opptatt med å "mind my own business", som innebar å prøve å finne ut av hvor jeg var, hvor jeg skulle gå og hvorfor alle sa thank you please goodbye very much hele tiden.  Hos Elisabeth fikk jeg vasket av meg potetgullsmulene fra de høylytte rogalendingene på flyet og gredd håret som var bustete etter all rivingen i det under turen.  Elisabeth har nettopp flyttet til London for å være internettstudent (har ikke kunnet oppdrive dokumentasjon på dette, men jeg er ganske sikker på at internettstudent er synonymt med å drive med Netflix på heltid), og hun leier en veldig hyggelig leilighet der (som jeg har onde planer om å invadere i oktober. Men ikke si det til Elisabeth)

Deretter dro vi på brunsj med Jonas, Felix og Karen. Kort oppsummering av brunsjen:

-Folk jeg liker

-Excuse me, can we get another bottle?

-Excuse me, can we get another bottle?

-Thank you please goodbye very much





Karen og Jonas er kanskje det søteste kjæresteparet jeg vet om.

Ferden videre gikk til Southampton, hvor broren min Martin studerer Maritime Business. Da Martin søkte på dette studiet trodde han egentlig det het Martin Business, og etter gjentatte ganger å ha blitt fortalt å "mind your own business" tok Martin folk på ordet og gikk inn for å studere Martin Business. Du kan si han fikk seg en overraskelse da han dukket opp i Southamton og innså at han hadde lest feil. Nå har det gått 2,5 år, og Martin er egentlig ganske happy, tross alt.

Kort oppsummering av kveld ute i Southampton:

-Folk jeg ikke kjenner (unntatt én da, for jeg kjenner broren min ganske godt faktisk)

-Folk jeg ikke kjenner som putter ballonger i håret

-På Booze paradise; Excuse me, do you have wine?

-På Booze paradise; Excuse me, do you have Jägermeister?

-Thank you please goodbye very much



 

Dagen etter fikk jeg shoppet litt og spist pizza som hadde ost inni skorpen, og det var jo bra for jeg driver og samler opp litt ekstra kroppsfett fordi winter is coming.

Deretter skulle jeg ta toget tilbake til London-området for å besøke en ekte engelskmann og en ekte kanadier som bor der. Jeg hadde fått ganske detaljerte instrukser om hvilket tog jeg skulle ta og hvor jeg skulle bytte. Jeg hadde til og med fått et bilde av togstasjonen jeg skulle gå av på.



 Og med min dramaturgisk korrekte oppbygning av denne historien har du sikkert allerede gjettet at jeg ikke kom meg av der jeg skulle. Jeg var så opptatt med å "mind my own business" (dvs. se på bilder katter på  internettet) at jeg rett og slett glemte det.



Så da måtte jeg bare prøve finne tilbake på en måte, jeg stressa rundt og sa thank you please goodbye very much, og jammen er disse engelskmennene ganske så hjelpsomme når man sier sånt. 

Fant tilslutt fram, og hadde et aldri så lite LAN-party med mine lokale venner mens vi spilte poker på Pokerstars, hvor det for tiden er World Championship of Online Poker.  Visste at de var ganske gode til å spille kort, men ble enda klarere når Lokal Venn 1 kaster Kings preflop i en treveis pot hvor villain selvfølgelig viser seg å ha Aces. Det var tydelig at gutta også hadde fått med seg at winter is coming, for de hadde kjøpt enorme mengder mat og spiste middag tre ganger. Millie passet på regningsbunken.



Dagen etter hadde de mistet all tro på at jeg skulle klare å finne fram til flyplassen alene, og var så greie å følge meg på toget. Jeg sa de ikke trengte, at jeg har et sånt "Jeg reiser alene"-skilt som jeg bare kan henge rundt halsen (det var en løgn da, for jeg hadde faktisk glemt det hjemme), og at jeg bare kan si thank you please goodbye very much til en eller annen engelskmann hvis jeg skulle rote meg bort, men det var ikke snakk om. Lokal venn 1 spurte om jeg kunne ta bilde av han til bloggen. Sykt pr-kåt.


Disse menneskene spurte ikke om å bli tatt bilde av, men når du er så kul og retro at du vandrer rundt i London med discman/walkman fortjener du utvilsomt en plass på bloggen.




Var litt trist da jeg satt meg på flyet hjem (selv om jeg hadde kjøpt Oreo-cookies) over at jeg måtte dra fra denne fine byen med alle de menneskene som jeg liker så godt, men ble glad igjen da jeg kom på at det faktisk bare er et par uker til jeg skal tilbake. Jeg reiser den 8. oktober, og først på agendaen står UKIPT, en ganske stor sideturnering til EPT London (tilsvarer Estrellas i Barcelona).

Deretter blir det en god del pokerspilling under EPT London, helt til Vimenn Poker Open London den 17. oktober, hvor det er ventet en horde med nordmenn.  Det blir gøy! Her kan du lese mer om opplegget rundt det. Kanskje du også tar turen?

 

Nordmenn på reise (en sutreblogg)

For hver gang jeg er ute og flyr med andre nordmenn (senest på vei hjem fra Vegas), mister jeg litt troen på menneskeheten. Jeg kjenner faktisk ofte at jeg blir flau inn i hjerteroten over at noen av disse menneskene, som jeg deler både nasjonalitet, språk og en ganske unik forkjærlighet for brun, søt ost med, ikke klarer å oppføre seg i nærheten av så sivilisert som vi alltid prøver å framstå ovenfor resten av verden.  Følgende er i hovedsak hva jeg sikter til:

1.      Noen mennesker ser ut til å tro at det er en konkurranse i å komme seg først av flyet, at man blir møtt med jubel, gullmedalje og brunost ved gaten dersom man er først i "målområdet" ved ankomst. Beklager å måtte knuse drømmene deres om jubel, gullmedalje og brunost, men det er faktisk ikke slik. Jeg kan videre informere om at du IKKE kommer fortere av flyet, du som sitter innerst ved vinduet, selv om du reiser deg med en gang flyet har ankommet gaten, og selv om du presser den omfangsrike kroppen din forbi de andre stakkarene som ikke har noe sted å gjøre av seg, FORDI DE IKKE HAR ÅPNET DØRENE PÅ FLYET ENDA.  Og nei, du trenger ikke ta ned håndbagasjen din MED EN GANG heller, ingen kommer til å stikke av med den, FORDI DE HAR IKKE ÅPNET DØRENE PÅ FLYET ENDA.  Moralen: Ta det litt med ro, eventuelt ta deg en chill-pill hvis det ikke ligger i ditt vesen å ta det med ro. (Det slo meg nå at chill-pill er et ord jeg ikke har tatt i bruk siden jeg var 14, litt fordi det er teit, men også litt fordi jeg aldri har funnet en passende anledning. Til nå)

 



(Jeg er ikke alltid irrirtert når jeg er på reise, altså)
 

2.      Det finnes et sett uskrevne regler i den såkalte siviliserte verden, som i realiteten ikke er sivilisert i det hele tatt. Eksempler på uskrevne regler kan være at du lar andre gå av T-banen før du går på (hvis dette var nytt for deg er jeg lei for å opplyse om at du sannsynligvis er en av disse tidligere omtalte nordmennene som gjør meg flau inn i hjerteroten) og at du ikke ringer til folk etter kl. 22.00 på kvelden (med mindre hunden din har spist bolledeig, og nå hever i volum i takt med bolledeigen i magen, og den du ringer er veterinær) Å stå til høyre i rulletrappen eller på rullefortauet er en slik uskreven regel, som veldig mange sliter med å huske (særlig på flyplasser), eller kanskje bare aldri har lært. Mine forslag til handlingstiltak mot dette ekstremt irriterende problemet er som følger:

1.     Tvangs-tatover regelen på innsiden av hånden til de som ikke overholder den.

2.     Ved tredje gangs overtredelse blir konsekvensen bortvisning fra alle verdens rulletrapper og rullefortau i ett år, samt påtvunget "Skikk og bruk"-kurs.



Når du så tilslutt har klart å kjempe deg av flyet i hui og hast, dratt ned håndbagasjen rett i den solbrente og flassende fleisen på stakkaren ved siden av deg mens du har tråkket på tær og albuet flyvertinnen i puppen, og stått midt i rulletrappen så ingen slapp forbi, er du tilslutt framme ved bagasjebåndet. Selv om du er først framme ved bagasjebåndet, betyr ikke det at din bagasje kommer først. Det er derfor totalt unødvendig, og ekstremt irriterende for alle andre, at du står helt inntil bagasjebåndet. For det første er det vanskelig for de som ikke får orkesterplass helt inntil båndet å se sin bagasje, og for det andre er det tilnærmet umulig for dem å hente den (hvis de har vært så heldige å få øye på den) uten å tråkke på tær og albue folk i puppen. Denne synden er nesten på grensen til utilgivelig, og slike synder har faktisk et eget navn. Kardinalsynd. Det er nemlig en rød strek ca. 2 meter unna bagasjebåndet, og til alle dere som har trodd at den er der til pynt, for liksom å sprite opp en ellers kjedelig flyplass; dere tar feil! (selv om jeg i prinsippet er enig i at det hadde vært hyggelig med litt pynt for å sprite opp en ellers kjedelig flyplass). Funksjonen til denne røde streken er å indikere hvor man skal stå mens man venter på bagasjen. Så da bare står vi bak den i fremtiden, ikke sant? Takk.

Hvis noen av dere føler dere truffet nå, og hater meg fordi dere tror jeg hater dere, så kan jeg trøste dere med at jeg ikke hater dere. Fordi dere kommer jo aldri til å gjøre disse feilene igjen! Og da blir alt fryd og gammen (vet at det er litt latterlig å bruke dette uttrykket, for det er jo ingen som egentlig vet hva gammen betyr, men det passet liksom så fint inn i setningen) og alle er venner og jeg kan slutte å irritere meg over dere når jeg er på reise, for det finnes langt viktigere ting i verden å irritere seg over.

Syns dere jeg er sutrete?

Svett, tørst og naken

Med hodepine og en smule tynnslitte nerver. Slik våknet jeg litt utpå ettermiddagen på søndag, og du trenger ikke være rakettforsker for å gjette hva det gikk i foregående kveld. Anledningen var Endres 40-års dag (Å herregud, har jeg blitt så gammel at jeg har begynt å gå i 40-års dager??), det ble grillet og danset, og jeg sendte som vanlig en haug med kleine snaps på mystory. Jeg venter fortsatt i spenning på en oppdatering av Snapchat der en av de nye featur'sene er promillegrense for å legge snaps på mystory. Jeg har ihvertfall fått inn en god rutine på å gå igjennom og slette de verste når jeg våkner, men det hjelper fint lite når klokka er 13.37 og de aller fleste har fått de med seg allerede. Litt fint var det alikevel å våkne til suss fra Fanny, selv om den var i overkant våt.

Jeg trengte dog litt ordentlig TLC (Til mormor: Det betyr Tender, Loving Care), derfor bestemte jeg meg for å ta turen til Drøbak, hvor mamma og Morten (stefaren min) hadde ankret opp båten for noen dager. De har hengt en del i Drøbak i det siste, sikkert litt fordi det er et veldig hyggelig sted, men mest fordi de har kjøpt hus der. Flyttelasset går fra Bygdøy til Drøbak 1. august. Stefedre er forresten en veldig anvendelig art. Ikke bare kan de brukes til å bære vesker:



De kan også bære hunder:



Og stå i kø for å kjøpe is (jeg ville ha to is)

Hvis du nå fikk lyst til å skaffe deg en stefar, så anbefaler jeg å finne en som hopper når du sier hopp

Mitt forhold til Drøbak har egentlig vært noe traumatisk, og jeg har aldri vandret i gatene her, bare kjørt masse rundt. Ikke fordi jeg har råning som hobby, men fordi jeg kjørte opp her da jeg tok lappen for ca. fire år siden. Jeg var så heldig å få kjøre opp en iskald marsdag, på det som må ha vært tiårets glatteste dag, og startet like så godt oppkjøringen med å få sladd inn på motorveien, mens jeg fortsatte suksessen med å kjøre meg fast i et av Drøbaks smale smug, som var alt annet enn sjarmerende på det tidspunktet. Mot alle odds besto jeg faktisk oppgjøringen, og har gjort veiene utrygge siden. Etter søndagens sightseeing rundt Drøbak, ledet av nevnte familiemedlemmer, har traumen lagt seg, og jeg innser at det faktisk er et veldig hyggelig sted. Særlig etter at jeg så dette skiltet. Hadde et lite håp om å løpe på nissen, men han tar vel sjegget om sommeren så hadde nok ikke kjent han igjen uansett.



Se, så fint a.



Får nesten litt Sørlands-følelse, jeg.



Jeg innser at dette kanskje ikke er helt sosialt akseptert, men Fanny syns det er helt på sin plass at hun får egen stol på restaurant.



Senere tuslet vi ned på båten, og jeg fikk både sjokolade, Cola Zero og et fiskesnøre. Dagen min var komplett og livet var fint å leve igjen.

 

Her er jeg menneske igjen. Fanny er fortsatt hund.



Innser at Fanny har klart å snike seg med på 90% av bildene mine. Er visst ikke jeg som er den verste narsissisten, alikevel. Her er hun med mamman' min.



Vi så solen gå ned, noe som ofte er et tegn på at det er på tide å dra hjem. Her ser du forresten seilbåten til Mamma og Morten nesten midt i bildet.



Selv om det ikke var glatt i Drøbak på søndag unngikk jeg de smale smugene på vei hjem, og jeg var lettet da jeg ikke fikk sladd på motorveien.

Fredag kveld: Podengo-style

I går var det fredag. Det husker du sikkert, eller så regnet du deg fram til det siden det er lørdag i dag, og dagen før lørdag er som kjent fredag. Eller så sitter du på et eller annet varmt sted med en paparplydrink i hånden og har ferie mens du ikke aner hvilken dag det var i går, hvilken dag det er i dag, eller hvilken dag som kommer i morgen. Fint at jeg minnte deg på det da.

Denne fredagen var det bare Fanny og meg. Resten av Oslo syntes visst det var viktigere å være i Tønsberg på fest-i-hval, og de menneskene jeg kaller venner hadde viktigere ting å gjøre enn å underholde meg. Dem om det. Derfor fikk Fanny (min lille podengo-hund der, altså) lov til å bestemme hva vi skulle bedrive denne fredagskvelden, og ikke overraskende innebar det en tur ut i skogen/engen/guds frie natur her på på Bygdøy med en ball, etterfult av koze-moze-overdoze i sofaen og masse leverpostei (eller leverost-på-deg som jeg fortsatt ikke har sluttet å kalle det i en alder av 25 år).

Fanny med favorittballen. Fordi den har tenner på seg, er oransje og spretter skikkelig høyt.



Vi lekte harer i engen (harer er noen lumske dyr å ta bilder av. Umulig å få i fokus)

Fanny sto på hendene (labbene?)

Vi kom til en liten uenighet om hvem som skulle besitte ballen ved et tidspunkt



Heldigvis har jeg den fordel å være ca. 160 cm. høyere enn Fanny. Fanny har det med å ikke se sin begrensning, så hun syns det å hoppe for å ta den er realistisk

Det ble et voldsomt spetakkel av dette, så jeg måtte bare la henne vinne til slutt.



Lekte litt finn ballen, og da er det jo obligatorisk å lukke øynene mens jeg gjemmer den. Kunne kanskje vært litt mer kreativ på gjemmested, tar selvkritikk på det.

Vi avsluttet turen med å se på solnedgangen. Eller, jeg så på Fanny mens hun så på solnedgangen for jeg ville egentlig bare hjem å drikke Cola Zero. Jeg elsker Cola Zero.

Men tror jeg elsker denne hunden mer enn Cola Zero.




 

Hils på...

...Eiendomsmeglerfullmektig Karin Bruteig.

 

20140618-005245.jpg

Etter mange sene kvelder og netter foran bøkene, nedbitte negler og riving i hår (bare mitt eget, altså) er jeg endelig i mål med mine fem siste eksamener, inkl. muntlig.

20140618-005332.jpg

Lærte et par ting ang. muntlig eksamen da. 1. Slå av telefonen før du går inn. (var stressa nok fra før da den ringte midt i spørsmålet om unntak fra regelen om innløsning av tomtefeste). 2. Ikke bit negler foran sensor. 3. Løft bena når du går. Særlig over terskelen inn til "forhørs-rommet"/"grillen"/"the flames of mordor" (kjært barn har mange navn).

Livet kjennes plutselig veldig lett, og nå gjenstår det bare en uke med masse jobbing før jeg hiver meg på flyet over dammen, med dollar-tegn i øynene, bikini i kofferten (skal ikke spille i den altså) og Vegas i sikte.

Lover spennende greier på bloggen framover, og seff hyppigere oppdateringer nå som eksamen er i boks. Lover forresten også at dette var siste gang jeg nevnte noe om eksamen her.

 

20140618-005603.jpg

Stay tuned. Hashtag cheesy avlslutning på blogginnlegg.

 

Du trodde kanskje jeg var død?

Eller rett og slett bare gått under jorden?

Neida, jeg lever i beste velgående. Eller, lever og lever. Det var denne eksamensperioden da. Driver og avslutter tre år med skippertak på BI med det største skippertaket av dem alle, og det har faktisk gått ganske bra hittil. Men det blir ikke så mye tid til å leve, liksom.

(Arkivbilde fra den tiden jeg faktisk levde:)

 

20140524-105405.jpg

Nå gjenstår det én skriftlig eksamen, før disse tre årene kulminerer i en muntlig eksamen i Eiendomsmegling, hvor jeg ikke har tenkt til å svare på hva samleie er hvis de spør om sameie (som en jente visstnok hadde gjort i fjor).

20140524-105747.jpg

Jeg har også blitt rammet av en lei bivirkning av for mye lesing, nemlig "dårlig-humor-syndromet".  Det inntreffer gjerne når man sitter flere og leser sammen, og kan bidra til situasjoner som dette:

20140524-105851.jpg

Og latterlige snaps som dette:

 

20140524-105937.jpg

 

Som avkobling fra lesing og jobb har jeg også trent en del:

20140524-110052.jpg

 

Besøkt litt familie:

20140524-111006.jpg

Fikk med meg en kompis på trappeløp i Holmenkollen en dag også.

20140524-110210.jpg

Han syns visst det var min skyld at han var på randen av hjerteinfarkt og nær å spy etterpå, for denne snappen fikk jeg litt senere (trenger jeg å si at det der er min bil?):

20140524-110304.jpg

Tok en liten pust i bakken på 17. mai og feiret med masse snupper. Skulle ikke mye champagne til på den frokosten før vi plutselig satt og bestillte flybilletter til Las Vegas. Vi reiser 25. juni!

20140524-110351.jpg

Gleder meg så mye til den Vegas-turen at jeg måtte ta fram noen mimre-bilder fra fjorårets tur.

bilde(5) bilde(4) bilde(3) bilde(2) bilde-2 bilde(1)

 

Er mange nordmenn som skal dit i år også, så jeg tviler ikke på at årets tur blir minst like uforglemmelig.

Nå er det bare å brette opp ermene, lese sånne bøker som det her;

20140524-111107.jpg

Og glede seg til Las Vegas om en måned!

 

 

Svipptur til Bergen

Etter å ha kommet meg litt etter Dublin, jobbet noen dager, og hatt litt påskeferie var jeg klar for å sette meg ned med skolebøkene for å begynne å lese til eksamen. Eksamen for meg er litt sånn som den første snøen; du vet at den kommer, for det skjer hvert år, men du blir alikevel tatt på senga hver gang. Etter å ha lest en times tid var jeg lei, fikk lyst til å dra til Bergen, og vips satt jeg på flyet ikke lenge etter.

20140422-222214.jpg

(Hvis du trodde at dette bildet var av Bergen så vil jeg gjette at du aldri har vært i Bergen. Eller i en geografitime)

Har jo ikke vært i Bergen siden jeg var 10 år, husker ingenting annet enn at det regnet, så var på høy tid med en tur dit. Dessuten ble jeg kjent med så mange fine bergensere under NM i Dublin, noe som gjorde det enda lettere å sette seg på flyet.

Pakket en liten bag på ca. 5 minutter, og det første jeg pakket ned var seff regnjakken. Det viste seg å være totalt unødvendig, for Bergen lå badet i sol alle de tre dagene jeg var der. Det gjaldt også søndagen, hvor vi varmet opp til grindekveld med lunsj på Bryggen med Yngve, Ole og Even.

Deretter var det bare å sette seg tilrette med pc'ene og spille søndagsturrer.

20140422-223532.jpg

Ingen store dinger på noen av oss, men et par 100 $ casher på meg. Vi koste oss med sushi og tidenes mest funny asiat fra WSOP på tv.

Får du ikke bare lyst til å ta med han her hjem og ha han på bokhyllen?

http://www.youtube.com/watch?v=8_0BE02g2rg

På mandag var det på tide å oppleve Bergen fra sin beste side, og da er det en selvfølge med fjelltur. Vi tok med oss Theo, og praktiserte "sunn norsk ungdom"-imaget vårt.

20140422-225504.jpg

20140422-223748.jpg

Bergen er ganske fin da

20140422-224430.jpg

Yngve og Theo var ikke helt enige om hvilken vei de skulle gå.

20140422-223907.jpg

20140422-223937.jpg

20140422-224003.jpg

Etter å ha slitt oss opp bakkene (jeg er støl i rumpa!) var vi ganske sultne, så vi stakk til Massimo og Jeanette for å grille og drikke vin. Sjekk grillmesteren a.

20140422-224227.jpg

Massimo var så stolt av å ha tatt taxi med Triana i Dublin, så jeg sa jeg kunne sende en snap av han til henne.

20140422-224600.jpg

(Dette var jo selvfølgelig bare tull for alle vet at det var Massimo som prompa)

Yngve hadde kjøpt ca. 5 kg forskjellige typer kjøtt på Meny (vi var jo tross alt 4 personer), blant annet høyrygg av okse. Vi andre hadde en mistanke om at dette kunne være seige greier, og fikk det bekreftet av Google når første treff viste at det passer godt til gryteretter og bør kokes i to timer. Så da ble det indrefilet og entrecote istedet. Omnomnom.

20140422-224644.jpg

Bergenserne vet å nyte solen når den først er på besøk:

20140422-224846.jpg

Da vinflaskene ble tomme (tror det var hull i bunnen på dem) måtte vi komme oss avgårde til et sted som hadde mer å tilby, og dermed ble det en tur inn til Bergen sentrum. Tror bare de hadde shots i barene i Bergen den kvelden, det var ihvertfall utelukkende det som ble servert. Sier ikke nei takk til sånt.

Litt beerpong ble det også. Gjett hvorfor disse bildene er litt blurry.

20140422-225221.jpg

20140422-225231.jpg

 

Det var omtrent slik det foregikk hele kvelden. Eller, ikke omtrent. Akkurat slik:

[youtube=http://youtu.be/zOnD9VTRrgM]

Selv om jeg har slitt med en dundrende hodepine i dag, må jeg si at det var verdt det da kvelden i går var tipp-topp, og jeg innrømmer at jeg liker Bergen. Litt. Selv om jeg har en liten mistanke om at Bergen har lurt meg litt med alt det gode været.

Nå skal jeg lese til eksamen. Yeah.

20140422-220346.jpg

 

En era er forbi

Det er med sorg jeg må melde om at en era er forbi.

Tiden da vi kunne svare på reklame-sms og andre massutsendte meldinger med sarkastiske eller tullete svar, kun for å kunne legge ut på Instagram og le av det med vennene våre (for alle vet jo at disse meldingene aldri kommer fram) er over.

Dette fikk jeg smertelig erfare i dag, da jeg fikk en reklame-sms fra Snap Drive. Det er helt uaktuelt for meg å bruke dette bilverkstedet igjen (skal ikke nevne spesifikt hvilket av verkstedene deres jeg sikter til) da jeg har sterk mistanke om at de la til en del unødvendige "reparasjoner" da jeg hadde bilen min på EU-kontroll der.

Men jeg hadde ikke tenkt til å fortelle dem om det...



Oi sann!

A day in the life

Har fått litt klager i det siste.

Folk sier at det er skikkelig døllt at jeg ikke har mer rosa-blogg tendenser, de ønsker dagens outfit, de ønsker å vite hva jeg har spist i dag, og de ønsker å vite hvordan jeg trener.

Men hey, can't blame them. Må vel innrømme at denne bloggen heller mer mot mørk-rød/lilla på fargepaletten, hvis vi skal bruke den metaforen. (Hadde egentlig googlet en del fremmedord i dag for å virke skikkelig smart på bloggen, men så rant det inn med rosa-blogg mas så jeg får nøye meg med det enkle ordet metafor)

Og hvor dust er vel ikke jeg hvis jeg ikke gir mine kjære fans det de vil ha?

Nå skulle det egentlig komme en selfie, for jeg har lest nok rosablogger til å skjønne at det er elementært. Men selv om jeg googlet "how to pose on selfie" fikk jeg det ikke til. Så kjører en Shelfie istedet.



(Ikke min shelf forresten.)

Får vel være så grei å vise dere mitt forsøk på selfie. (Google sa at litt tunge var sensuelt, at bilder ovenifra skjuler eventuelle dobbelthaker og at de beste selfiene blir tatt på badet)



Dagen startet med en joggetur. (Her fra en annen gang jeg var på joggetur og latet som jeg likte det)



Jogget ca. 3 minutter og hadde tenkt til å stoppe for jeg orket ikke mer, men så kom det en høy og mørk en i Bjørn Dæhlie-klær, så da måtte jeg jogge i enda to minutter, til han hadde rundet svingen og ikke kunne se meg lenger.



Så på noen fitspo-bilder på Instagram, kom på at jeg også ville bli sånn og jogget resten av ruten min. Kastet bare litt opp når jeg kom hjem.

Takk Gud for fitspo: <3



Dusjet. Var tom for mine megadyreluksusdusjsåper så måtte bruke dobbeldusj i stedet, og luktet mann da jeg steg ut av dusjen.

Hadde ingen kule klær, så stakk ned på Fretex-automaten og hentet noen. Deilig å komme rumenerne i forkjøpet en gang iblant.



Ble storfangst der, sjekk denne fulltrefferen:



Og disse noe ubehagelige, men veldig praktiske skoene:



Spiste frokost.



Ble ikke mett så spiste litt mer, selvfølgelig supersunn mat:



Så reklame for en ny, sunnere kake så stakk og kjøpte 3 sånne (2 til senere da).



Den var god, så jeg spiste de to andre også. Senere da. (Prøvde å finne en definisjon på senere, lyktes ikke, men vi må vel alle være enige om at 5 minutter etterpå kan klassifiseres som senere, om enn noe på grensen)

Angret og ble kvalm, så spiste bare tyggis resten av dagen. Ble støl i kjeven og tenkte at det var jo fint, for da kan jeg droppe styrketreningen i kveld.

Snuste også en del og ble sår i leppa. Prøvde å legge snusboksen bak macen på kontoret så jeg skulle glemme den og ikke bli så sår i leppa. Ble etterhvert klart for meg at jeg har ekstraordinært god hukommelse, asbergers-style, for jeg husket hvor jeg hadde lagt den etter bare 20 minutter.

Dro innom tannlegen for å hente et eksemplar av Her & Nå (lært at det er et sånt blad alle leser, men ingen kjøper) og dermed var kveldsunderholdningen i boks.



Drakk store mengder Cola Zero, pusset tennene nesten rett etterpå selv om tannlegen sier at man ikke skal gjøre det fordi da ødelegger man tannemaljen og får stygge tenner, men det føltes bra å være litt rebelsk og utagerende for en gangs skyld.





Nå gjenstår det bare å si sånn som det står på Fitspo på Instagram:

Train, eat, sleep, repeat.

NB FOLKENS! Har vært noe gærne instillinger på kommentarfeltet, dette er nå ordnet, så fritt fram for å kommentere! (Fortell gjerne hva dere spiste til frokost, dagens outfit (hva dere fant i fretex-containeren) og hvordan dere har trent i dag).

Hvit måned (ikke desember!)

I skrivende stund er det lørdag kveld, klokken er 22.58 og jeg sitter alene og ser på en random lørdagsfilm mens jeg fikser neglene, drikker cola zero og skriver blogg.

De to foregående helgene har vært omtrent like ville.



Nei du har jo helt rett, det er ikke særlig ville tilstander.

Grunnen til dette er ikke at jeg har mistet alle vennene mine, fått irritabel-tarmsyndrom eller at det går sykt bra filmer på TV på lørdagskveldene.

Grunnen er (dere som har fulgt med har selvfølgelig fått med dere dette for lenge siden) at jeg har hvit måned.

Noen av dere tenker kanskje nå at hvit måned er i desember, type når alt er hvitt ute og man synger om en hvit jul. Mitt tips er at dere sannsynligvis trenger en hvit måned selv.

Og det betyr null alkohol.

(40 Year Old Virgin på TV. Føler meg litt som en sjæl atm.)



I mitt tilfelle er dette en selvpålagt restriksjon/lidelse/fengsel, rett og slett etter litt for mye av det gode en stund, samt at jeg jo har et slanke-bet som har veldig godt av denne edruskapen.

(Blir litt dødt på gutte-fronten i disse edru tider, så fikk et tips om at milkshake skulle løse det. Dårlig tips)



Det er uvant å våkne helt uthvilt på søndager og vite helt sikkert hvor man er, hva man gjorde i går (les: hvilken film som gikk på TV) samt ha full kontroll på telefon/nøkler/penger/segselv.

Har faktisk lært meg å like det (litt). Hvem hadde vel trodd det?

Noen observasjoner gjør man seg i edruskapen:

Når folk spør hva man gjør kl. 03.58 på natten kan man svare slik:



(dette var en løgn da, for jeg trenger faktisk ikke ny kommode til soverommet)

Snapchat:

-Snapfrekvensen er positivt korrelert med alkoholinntaket til folk (obv)

-Snapkvaliteten er negativt korrelert med alkoholinntaket til folk.

(Forskjellen nå er at jeg er ved full bevissthet når jeg mottar dem, så jeg husker det meste og kan komme til slike vitenskaplig baserte konklusjoner. Fint om ingen andre gjør dette når jeg går tilbake til å leve i synd. Takk)

For å understreke dette poenget skal jeg gi dere eksempel på en lavkvalitetssnap og en litt-høyere-kvalitets-snap. Du får selv gjette hvilken som er hvilken, og hvilken som er edru-snap. (Grattis hvis du fant det ut, du bør melde deg inn i MENSA)





Søndag morgen-observasjoner:

-Naboen går grådig tidlig ut med søpla, og har skikkelig stygge tøfler.

-Det er bare nerder som meg på sats, og ingen å bli flau ovenfor hvis jeg skulle finne på å miste mobilen på tredemøllen så den forsvinner under tredemøllen bak (ble litt flau alikevel da dette skjedde forrige søndag)

-Det er ikke JustinBieberKonsert-trengsel på Bunnpris.

Alt dette er nå ferdig observert, edruskapen er opplevd, jeg kjenner nå at det holder for min del og jeg er klar for å gå tilbake til å leve i synd. Er tross alt mye morsommere å leve i synd.

MEN, jeg har lovt meg selv en måned, så det blir en helg til med lørdagsfilm på TV og hjemmemanikyr. Send meg litt god vibber a. (Og dårlige snaps)



Cola Zero out.

Vår?

Selv om det føles som om denne uendelige vinteren aldri slipper taket, så kan jeg opplyse om at den faktisk kommer til å gjøre det. Dette vet jeg av erfaring, og er tilogmed villig til å vedde om det.

Sjekk hvordan det så ut på Bygdøy i dag, 13 grader og skikkelig vårvær:

I motsetning til det som er vanlig, at hundeeiere går tur med hunden sin, pleier hunden min Fanny å gå tur med meg. I dag tok hun meg med på en skikkelig lang tur. Det er hyggelig det, altså. (untatt når hun driver og snuser fremmede i skrittet og hopper på forbipasserende med skitne labber så de blir seende slik ut):



Men da pleier jeg bare å late som om jeg er er ute å lufter megselv, eller at jeg er døvstum.

Vanskelig å kjefte på en døvstum som er ute og lufter seg selv, liksom.

Fanny er også en ganske habil pokerspiller, se bare her: (ok, hun er egentlig en skikkelig fisk, men ikke si til henne at jeg har sagt det)



Men det var en avsporing, for jeg skulle snakke om vår, og fortelle dere at våren faktisk er i anmarsj, og det er helt sant fordi det har jeg kjent på gikta i dag.



Pils ut. (det pleide jeg å si da jeg var 15 og akkurat hadde begynt å drikke pils og det var skikkelig kult å si, derfor sa jeg det. Mye.)



Vil du ha gåsehud?

Det er ikke ofte jeg deler låter på Facebook eller på andre måter prøver å presse min musikk på folk jeg kjenner. Har kanskje gjort det i en fjern fortid, men blitt møtt med rynkede panner og spørsmål om jeg pleier å spise mye syre. Det gjør jeg ikke altså. Unntatt den fine, grønne som man kan finne i skogen om sommeren.



Men i dag skal jeg faktisk dele litt musikk.

Har oppdaget en DJ som kaller seg Kygo, som har de beste remixene jeg noensinne har hørt. Særlig remixen av I See Fire med Ed Sheeran er så magisk at jeg bare må høre på den hele tiden.

Her er Ed Sheeran-mixen på Youtube:

I See Fire



Når jeg i tillegg fant ut at Kygo har remixet Jolene med Dolly Parton og Sexual Healing med Marvin Gaye ble det ikke mange timer uten propper i ørene på meg. Har laget en spilleliste på Soundcloud med alle de uvirkelige mixene til Kygo, samt litt andre favoritter på Soundcloud.

Dette er perfekt grindemusikk i tillegg!

Her finner dere listen:

Karinkuas liste-som-hun-hører-på-hele-tiden



Merethe og Kua som kommenterer. Kanskje ikke som musikk i dine ører?

Si ifra hvis dere liker det så kan det hende jeg presser på dere mer musikk en gang i fremtiden.



Nerdalert!

Jeg har slankebet til NM.

Dette veddemålet ble inngått et par uker før jul (smart? Nei. Promille i bildet? Ja.) og da julen kom utsatte jeg slankingen til etter høytiden. Da jeg veide meg helt i slutten av desember holdt jeg på å få hjerteinfarkt og post-traumatisk stressyndrom på en og samme tid. Vekten viste i overkant av 68 kilo, og jeg hadde veddet på at jeg skulle veie 59 kg. til NM.

Det er 9 kg. det! Ca. 2 ganger vekten av bikkja mi, eller 9 ganger vekten av pinnsvinet og hagegnomen min tilsammen.

Her er et arkivbilde fra et par år tilbake, hvor kostholdet var litt dårligere. Koste meg med maten, da.

De siste månedene har jeg begynt på hardkjøret, og da jeg var i USA ganske nylig hamstret jeg kosttilskudd og slankepiller, nok til å starte et ganske velutstyr apotek her hjemme. Særlig de pillene man må vise leg i kassen for å få kjøpt er en av mine favoritter

I dag veide jeg 63,5 kg., dvs. at jeg har tatt av omtrent en hund. Da begynner vi å snakke!

Okei, kanskje ikke en så stor hund da. Mer en hund på Fanny sin størrelse (her er hun i Spiderman-drakten sin. Derfor hun ser litt sur ut.)

I tillegg til mye trening og lite spising om dagen (hallo, jeg har hvit måned i tillegg! True story!) driver jeg med også med pokerfaglig oppkjøring til NM. Har byttet ut skolebøkene (skippertak i april, yo) med pokerbøker og coachingvideoer på Run It Once, i tillegg til å spille så mye som mulig, både på Pokerstars og live.

Ikke feil å ligge i sofaen og se MTT-videoer på Run It Once. Når jeg i tillegg kan skryte av at jeg nettopp har trent her så er dagen min komplett.

(Pleier forøvrig å ta på meg treningsklær når jeg skal ut å gjøre ærender, bare for at folk skal tro jeg er på vei til eller fra trening. En ganske populær ting å gjøre på vestkanten, faktisk)

Ikke kall meg nerd, a. Eller ok. Litt nerd da. Men man må være litt nerd hvis man skal bli Norgesmester!

(arkivbilde fra WSOP i sommer hvor jeg faktisk var SKIKKELIG nerd og gikk bort å spurte Vanessa Selbst om å ta bilde. Stalkerfan-alert!)

Jeg skal prøve å få spillt så mange eventer som mulig under NM, men Main Event, Ladies Event og Heads Up er spikret (må selge prosenter i HU da). Prøver å få til Fixed Limit og Turbo 6-max også.

Hele NM-Programmet ser du her: NM i Poker

10 poeng på kleinhetsskalaen

Etter at jeg innså at det ikke er en liten dverg i skapet mitt som syr inn buksene om natten, har jeg frekventer diverse treningssentre. Litt av og på da, ettersom hvor trange buksene har vært. En av favorittsyslene mine på treningssentere (nei, det er ikke å trene) er å observere. Jeg har blant annet observert at ting lett blir kleint.

Hvis du ber noen av vennene dine om å liste opp topp 3 arenaer hvor det er høy frekvens av kleine øyeblikk, vil jeg vedde på at 100 % av dem har treningsstudioet som en av disse arenaene. (med unntak av sofagris-vennene dine da, de som tror at Elixia er en gresk gud og at Sats bare er noe man tar når man skal reise seg fra sofaen)

Grunnen til hvorfor ting blir så fort kleint på treningssenteret har jeg filosofert litt over, uten å komme til noen konklusjon. Mye av grunnen tror jeg er at vi alle er redde for å framstå som en total noob, at man rett og slett ikke aner hva man holder på med, sånn som han her:

Jeg er den første til å innrømme at jeg fort blir flau på treningssenteret. Selv om jeg har trent på slike steder i årevis. (litt av og på da, ettersom hvor trange buksene har vært)

Det flaueste var den gangen jeg meldte meg på feil time. Jeg skulle på en step-time, og valgte den timen utelukkende fordi det sto "enkel koreografi".

Ca. 3,5 minutter ut i timen var det klinkende klart for meg at dette ikke var enkel koreografi, det var faktisk ikke step en gang.

(Dette er min desidert mest sporty venninne Ida, før Oslo Maraton)

Og det ble skikkelig flaut. Bambi på glattisen blir milde ord. Jeg prøvde å flytte meg bakover i salen, inn i skammekroken et eller annet sted, men det resulterte bare i at jeg kom enda nærmere de andre og så enda mer klønete ut. Så jeg faket et hodepineattak og prøvde å snike meg ut av døren. Alle som har vært på gruppetime vet at det ikke er mulig å snike seg ut av døren.

Forrige uke skulle jeg løpe på mølla. Det er dritkjedelig. Si noe annet, og jeg kaller deg en løgner.

Jeg syns jeg hadde funnet en god løsning på dette problemet ved å laste ned noe stand-up på Ipaden min. Det var kjempemorsomt! Så morsomt at jeg ikke klarte å holde meg og begynte å le høyt. Det var flaut det. Jeg følte meg litt som han duden du kan se på gata iblant, han som alle tror går og snakker med seg selv men som egentlig har headset i øret.

Pass deg for dverger i skapet hvis du spiser to is, sånn som jeg iblant gjør.

 

Vær så snill og del dine kleine øyeblikk på treningssentere i kommentarfeltet, er så morsomt å høre om.

Reker+poker=gi meg en serviett!

I går kom mamma og stefaren min hjem fra Florida. De savnet visst det norske grå været og regnet. Jeg dro og hentet dem på flyplassen (kjente dem nesten ikke igjen, de var jo så svarte at de gikk i ett med asfalten), og stefaren min klaget over at jeg ikke brukte blinklys. Det han ikke skjønner er at dette er helt bevisst fra min side, er jo ingen som har noe med hvor jeg skal.



Stefaren min bruker forresten ikke blinklys når han er ute og kjører båt, så skjønner ikke hvorfor han klager på meg.

På Pokerstars kjører de for tiden kvalifiseringer til noe som heter The Shark Cage (klikk på linken for mer info) Det er et tv-program hvor en kvalifisert pr. program får spille mot proffene om 1. Mill dollar på tv, med en litt spesiell vri. Jeg måtte jo spille denne, men oppdaget at kombinasjonen spise reker+spille poker på Ipad fort blir grisete.



Klarte dessverre ikke kvalifisere meg, men går turneringer fram til 13. Mars, så får prøve igjen senere. Trenger 1. Mill. dollar så jeg kan kjøpe meg ny støvsuger.

Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått en ny stol på jobben hvor jeg i praksis sitter på en fjær. Skal visst være bra for ryggen, men jeg blir bare sjøsyk jeg. Sjekk a:





Avslutter med et lite kostholdstips; verdens enkleste måte å brenne masse kalorier:



Gebursdag!

I dag har jeg gebursdag. Det sier jeg ikke for å fiske etter gratulasjoner altså. Men gaver. De kan sendes pr. post eller leveres personlig.

Jeg ønsker meg en slik:

Og en slik:

Første gaven i dag fikk jeg av min kjære mor og stefar. De er fortsatt i Florida, som de også var i et av de første innleggene på bloggen (lurer forresten på om de noen gang kommer hjem, jeg) Anyways, de hadde lagt en gave til meg inni et skap her (jeg "passer" huset mens de er borte) og den så slik ut.

Dette må jo bare henges opp på veggen. Tror forresten det whatever-bildet skal få henge på postkassen min, slik at når folk går forbi sier de sånn: "Oi sjekk, der bor Karin Bruteig, hun har et whatever-skilt på postkassa. Sikkert dritkul, vi stikker og kjøper en bil til henne a."

I andre nyheter kan jeg melde om at et av dagens største oppdrag er å skaffe stoler. Har bedt litt for mange folk for å feire i kveld (kan ikke si hvor mange, for jeg vet at mamma leser denne bloggen. Men kan si så mye som at det over 1 og under 119)

Da bilen min prøver å forgifte meg med bensinlukt skal jeg kjøre rundt i mammas bil og tigge stoler fra vennene mine. Den ser slik ut, og jeg kan fort bli forvekslet med en typisk 3-barns mor på vei for å hente i barnehagen.

Men det er bare fram til jeg kommer litt nærmere og folk blir slått i bakken av bassen når jeg spiller Skrillex-versjonen av Alejandro så øra deres flagrer (må spille Skrillex-versjonen av Alejandro så øra deres flagrer så folk ikke tror at jeg er en typisk trebarnsmor). Så sier de sikkert sånn; Oi sjekk a, der er hun Karin med "whatever" på postkassa.

Nå skal jeg gå å spise kake. Her er forresten et litt eldre bilde av meg hvor det nok også har blitt nevnt ordet kake.

Ps.Lykke til alle som spiller siste startdag av freeroll-NM i kveld, vi ses forhåpentligvis på lørdag!

Hei verden!

Min midlertidige isolasjon fra verden er over, Rigabasilluskene har blitt nedkjempet og jeg er klar for å spille freeroll-NM i kveld! Bevis for at jeg var utenfor døren i dag:



Var innom bakeren en liten tur bare for å fortelle dem at jeg har blitt frisk og at de ikke trenger å bekymre seg. Sjekk denne fyrstekaken de hadde der a: (spiste den ikke, bare slikket litt på den så ingen andre kunne spise den heller)



Så dro jeg tilbake til kontoret og mobbet kollegaen min som hadde valgt å putte muggost og bringebær på brødskiva. Sikkert svensk, tenker du. Ja, svarer jeg.



Turneringen i kveld går av stabelen i posthallen kl. 18.30. Noen flere som skal spille Freeroll-NM?

Avslutter med å henge ut printeren her på kontoret som er en skikkelig drittsekk.



hits