juli 2014

Kuas guide til poker for dummies del 2 - Det norske pokerforbudet

I første del av denne serien argumenterte jeg for at poker er et tankespill basert hovedsaklig på ferdigheter, og ikke flaks. Jeg viste til flere studier som underbygger dette, jeg skrev at poker er anerkjent som tankespill i IMSA (International Mind Sports Association) og  litt om hvor mange nordmenn som faktisk spiller poker i Norge. Hvis du ikke fikk med deg første del kan du lese den her.

Det er i dag ulovlig å spille poker om penger i Norge. Dette har bakgrunn i at poker i henhold til norsk lov er definert som lykkespill, og det følger av lotteriloven at det er forbudt å avholde lotteri uten tillatelse. Det finnes også en bestemmelse i straffeloven hvor det framsettes forbud mot lykkespill. Bestemmelsen med bakgrunn i straffeloven har dog vært omtvistet i det norske rettsaparat, og det ble i 2013 avsagt en dom i lagmannsretten der det framkom at turneringspoker ikke omfattes av denne paragrafen. Geir Egholm fra Drammen var tiltalt etter straffeloven for å ha arrangert en pokerturnering med forholdsvis lav innsats, og ble først dømt i tingretten, før han anket saken videre til lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at tilfeldighetsmomentet hadde en underordnet betydning i poker, og at Egholm derfor ikke kunne straffes etter straffelovens §383, som forøvrig lyder slik:

§ 383. Den, som paa offentligt Sted foranstalter eller yder Husrum til Lykkespil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder.

Den, som paa saadant Sted deltager i Lykkespil, straffes med Bøder.

Istedetfor Inddragning af det vundne Udbytte kan Retten bestemme sammes Tilbagebetaling.

Som offentligt Sted betragtes ogsaa sluttede Foreningers Lokaler, naar enten Lykkespil indgaar i Foreningens Formaal, eller som Regel enhver eller enhver af en vis Stand, Næringsvei eller lignende kan opnaa Optagelse der, eller der erlægges særlig Betaling for Deltagelsen i Spillet.

Hele dommen kan du lese her. Her finner du en av mange omtaler av saken i norsk presse.

Geir Egholm under Vi Menns pokergalla i februar:



Vi har de senere år kunnet se lignende dommer i våre naboland, blant annet Sverige, og det er absolutt et steg i riktig retning for å få avkriminalisert poker, samt for å få bredere aksept for en misforstått tankesport. Dommen har med andre ord vært en milepæl for alle de 331.000 nordmenn som spiller poker.

Flere har begynt å få øynene opp for at det norske regelverket som berører poker er basert på et feilaktig grunnlag, da det tar utgangspunkt i at poker er et lykkespill. Derfor har det begynt å skje en hel del politisk etter at vi fikk ny regjering, og i vinter ble Lotteritilsynet gitt mandat av Kulturdepartementet til å utarbeide forslag til nytt regelverk for turneringspoker. Departementet har utarbeidet dette høringsbrevet som skal behandles på stortinget i løpet av høsten.

Selv om dette også er et stort steg i riktig retning, er mange norske pokerinteresserte skuffet. Forslaget er voldsomt smalt, da det kun åpner for noen veldig få turneringer i året ifb. med Norgesmesterskap. Videre er det strenge begrensninger ifh. til hvem som får arrangere turneringene og hvilke pokervarianter som tillates. Mange reagerer også på at det er lotteritilsynet som har fått mandat til å utarbeide høringsforslaget, da dette tyder på at man enda ikke har anerkjent poker som en tankesport. Jeg syns likevel vi bør ta imot forslaget med åpne armer, og se på det som ørliten start på et fremtidig lovverk som forhåpentligvis yter spillet, og menneskene som har det som hobby eller profesjon, den rettferdigheten det fortjener.

Hvis du også synes at pokerforbudet må oppheves, bør du melde deg inn i Norsk Pokerforbund. Det er særlig viktig å støtte opp om forbundet nå som regjeringen er på gli, og de gjør en viktig jobb på vegne av mange pokerinteresserte i Norge. Her finner du nettsidene deres, og her er deres uttalelse om lotteritilsynets forslag til ny lovgivning.

Her er er Sigurd Eskeland, pokerspiller og leder i Norsk Pokerforbund:

Pokerinteresserte går en spennende høst i møte, og det kan se ut til at vi for første gang vil kunne spille NM i Poker på hjemmebane (Per Sandberg går så lang som å garantere det), et mesterskap som de siste årene har blitt avholdt i Dublin. Hvis du ikke har hatt gleden av å delta der enda, kan jeg fortelle deg at det er litt av en folkefest, med noe sånt som 1500 nordmenn samlet i litt over en uke. I neste del av serien vil jeg fortelle mer om denne poker- og folkefesten, samt gi noen tips til hvordan du kan lære deg å spille (dersom du ikke allerede kan det)

En liten smakebit fra NM i april: Her er tidligere Norgesmester i Heads-up poker Eirik Rud Iversen med Triana og meg.



Og her er TV-bordet fra jenteturneringen under samme NM, fra venstre ser du Triana Iglesias, Torunn Smestad (litt skjult), Aylar Lie, meg, Elisabeth Hille, Linni Meister og Katja Spillum.



 

Nordmenn på reise (en sutreblogg)

For hver gang jeg er ute og flyr med andre nordmenn (senest på vei hjem fra Vegas), mister jeg litt troen på menneskeheten. Jeg kjenner faktisk ofte at jeg blir flau inn i hjerteroten over at noen av disse menneskene, som jeg deler både nasjonalitet, språk og en ganske unik forkjærlighet for brun, søt ost med, ikke klarer å oppføre seg i nærheten av så sivilisert som vi alltid prøver å framstå ovenfor resten av verden.  Følgende er i hovedsak hva jeg sikter til:

1.      Noen mennesker ser ut til å tro at det er en konkurranse i å komme seg først av flyet, at man blir møtt med jubel, gullmedalje og brunost ved gaten dersom man er først i "målområdet" ved ankomst. Beklager å måtte knuse drømmene deres om jubel, gullmedalje og brunost, men det er faktisk ikke slik. Jeg kan videre informere om at du IKKE kommer fortere av flyet, du som sitter innerst ved vinduet, selv om du reiser deg med en gang flyet har ankommet gaten, og selv om du presser den omfangsrike kroppen din forbi de andre stakkarene som ikke har noe sted å gjøre av seg, FORDI DE IKKE HAR ÅPNET DØRENE PÅ FLYET ENDA.  Og nei, du trenger ikke ta ned håndbagasjen din MED EN GANG heller, ingen kommer til å stikke av med den, FORDI DE HAR IKKE ÅPNET DØRENE PÅ FLYET ENDA.  Moralen: Ta det litt med ro, eventuelt ta deg en chill-pill hvis det ikke ligger i ditt vesen å ta det med ro. (Det slo meg nå at chill-pill er et ord jeg ikke har tatt i bruk siden jeg var 14, litt fordi det er teit, men også litt fordi jeg aldri har funnet en passende anledning. Til nå)

 



(Jeg er ikke alltid irrirtert når jeg er på reise, altså)
 

2.      Det finnes et sett uskrevne regler i den såkalte siviliserte verden, som i realiteten ikke er sivilisert i det hele tatt. Eksempler på uskrevne regler kan være at du lar andre gå av T-banen før du går på (hvis dette var nytt for deg er jeg lei for å opplyse om at du sannsynligvis er en av disse tidligere omtalte nordmennene som gjør meg flau inn i hjerteroten) og at du ikke ringer til folk etter kl. 22.00 på kvelden (med mindre hunden din har spist bolledeig, og nå hever i volum i takt med bolledeigen i magen, og den du ringer er veterinær) Å stå til høyre i rulletrappen eller på rullefortauet er en slik uskreven regel, som veldig mange sliter med å huske (særlig på flyplasser), eller kanskje bare aldri har lært. Mine forslag til handlingstiltak mot dette ekstremt irriterende problemet er som følger:

1.     Tvangs-tatover regelen på innsiden av hånden til de som ikke overholder den.

2.     Ved tredje gangs overtredelse blir konsekvensen bortvisning fra alle verdens rulletrapper og rullefortau i ett år, samt påtvunget "Skikk og bruk"-kurs.



Når du så tilslutt har klart å kjempe deg av flyet i hui og hast, dratt ned håndbagasjen rett i den solbrente og flassende fleisen på stakkaren ved siden av deg mens du har tråkket på tær og albuet flyvertinnen i puppen, og stått midt i rulletrappen så ingen slapp forbi, er du tilslutt framme ved bagasjebåndet. Selv om du er først framme ved bagasjebåndet, betyr ikke det at din bagasje kommer først. Det er derfor totalt unødvendig, og ekstremt irriterende for alle andre, at du står helt inntil bagasjebåndet. For det første er det vanskelig for de som ikke får orkesterplass helt inntil båndet å se sin bagasje, og for det andre er det tilnærmet umulig for dem å hente den (hvis de har vært så heldige å få øye på den) uten å tråkke på tær og albue folk i puppen. Denne synden er nesten på grensen til utilgivelig, og slike synder har faktisk et eget navn. Kardinalsynd. Det er nemlig en rød strek ca. 2 meter unna bagasjebåndet, og til alle dere som har trodd at den er der til pynt, for liksom å sprite opp en ellers kjedelig flyplass; dere tar feil! (selv om jeg i prinsippet er enig i at det hadde vært hyggelig med litt pynt for å sprite opp en ellers kjedelig flyplass). Funksjonen til denne røde streken er å indikere hvor man skal stå mens man venter på bagasjen. Så da bare står vi bak den i fremtiden, ikke sant? Takk.

Hvis noen av dere føler dere truffet nå, og hater meg fordi dere tror jeg hater dere, så kan jeg trøste dere med at jeg ikke hater dere. Fordi dere kommer jo aldri til å gjøre disse feilene igjen! Og da blir alt fryd og gammen (vet at det er litt latterlig å bruke dette uttrykket, for det er jo ingen som egentlig vet hva gammen betyr, men det passet liksom så fint inn i setningen) og alle er venner og jeg kan slutte å irritere meg over dere når jeg er på reise, for det finnes langt viktigere ting i verden å irritere seg over.

Syns dere jeg er sutrete?

Svett, tørst og naken

Med hodepine og en smule tynnslitte nerver. Slik våknet jeg litt utpå ettermiddagen på søndag, og du trenger ikke være rakettforsker for å gjette hva det gikk i foregående kveld. Anledningen var Endres 40-års dag (Å herregud, har jeg blitt så gammel at jeg har begynt å gå i 40-års dager??), det ble grillet og danset, og jeg sendte som vanlig en haug med kleine snaps på mystory. Jeg venter fortsatt i spenning på en oppdatering av Snapchat der en av de nye featur'sene er promillegrense for å legge snaps på mystory. Jeg har ihvertfall fått inn en god rutine på å gå igjennom og slette de verste når jeg våkner, men det hjelper fint lite når klokka er 13.37 og de aller fleste har fått de med seg allerede. Litt fint var det alikevel å våkne til suss fra Fanny, selv om den var i overkant våt.

Jeg trengte dog litt ordentlig TLC (Til mormor: Det betyr Tender, Loving Care), derfor bestemte jeg meg for å ta turen til Drøbak, hvor mamma og Morten (stefaren min) hadde ankret opp båten for noen dager. De har hengt en del i Drøbak i det siste, sikkert litt fordi det er et veldig hyggelig sted, men mest fordi de har kjøpt hus der. Flyttelasset går fra Bygdøy til Drøbak 1. august. Stefedre er forresten en veldig anvendelig art. Ikke bare kan de brukes til å bære vesker:



De kan også bære hunder:



Og stå i kø for å kjøpe is (jeg ville ha to is)

Hvis du nå fikk lyst til å skaffe deg en stefar, så anbefaler jeg å finne en som hopper når du sier hopp

Mitt forhold til Drøbak har egentlig vært noe traumatisk, og jeg har aldri vandret i gatene her, bare kjørt masse rundt. Ikke fordi jeg har råning som hobby, men fordi jeg kjørte opp her da jeg tok lappen for ca. fire år siden. Jeg var så heldig å få kjøre opp en iskald marsdag, på det som må ha vært tiårets glatteste dag, og startet like så godt oppkjøringen med å få sladd inn på motorveien, mens jeg fortsatte suksessen med å kjøre meg fast i et av Drøbaks smale smug, som var alt annet enn sjarmerende på det tidspunktet. Mot alle odds besto jeg faktisk oppgjøringen, og har gjort veiene utrygge siden. Etter søndagens sightseeing rundt Drøbak, ledet av nevnte familiemedlemmer, har traumen lagt seg, og jeg innser at det faktisk er et veldig hyggelig sted. Særlig etter at jeg så dette skiltet. Hadde et lite håp om å løpe på nissen, men han tar vel sjegget om sommeren så hadde nok ikke kjent han igjen uansett.



Se, så fint a.



Får nesten litt Sørlands-følelse, jeg.



Jeg innser at dette kanskje ikke er helt sosialt akseptert, men Fanny syns det er helt på sin plass at hun får egen stol på restaurant.



Senere tuslet vi ned på båten, og jeg fikk både sjokolade, Cola Zero og et fiskesnøre. Dagen min var komplett og livet var fint å leve igjen.

 

Her er jeg menneske igjen. Fanny er fortsatt hund.



Innser at Fanny har klart å snike seg med på 90% av bildene mine. Er visst ikke jeg som er den verste narsissisten, alikevel. Her er hun med mamman' min.



Vi så solen gå ned, noe som ofte er et tegn på at det er på tide å dra hjem. Her ser du forresten seilbåten til Mamma og Morten nesten midt i bildet.



Selv om det ikke var glatt i Drøbak på søndag unngikk jeg de smale smugene på vei hjem, og jeg var lettet da jeg ikke fikk sladd på motorveien.

Fredag kveld: Podengo-style

I går var det fredag. Det husker du sikkert, eller så regnet du deg fram til det siden det er lørdag i dag, og dagen før lørdag er som kjent fredag. Eller så sitter du på et eller annet varmt sted med en paparplydrink i hånden og har ferie mens du ikke aner hvilken dag det var i går, hvilken dag det er i dag, eller hvilken dag som kommer i morgen. Fint at jeg minnte deg på det da.

Denne fredagen var det bare Fanny og meg. Resten av Oslo syntes visst det var viktigere å være i Tønsberg på fest-i-hval, og de menneskene jeg kaller venner hadde viktigere ting å gjøre enn å underholde meg. Dem om det. Derfor fikk Fanny (min lille podengo-hund der, altså) lov til å bestemme hva vi skulle bedrive denne fredagskvelden, og ikke overraskende innebar det en tur ut i skogen/engen/guds frie natur her på på Bygdøy med en ball, etterfult av koze-moze-overdoze i sofaen og masse leverpostei (eller leverost-på-deg som jeg fortsatt ikke har sluttet å kalle det i en alder av 25 år).

Fanny med favorittballen. Fordi den har tenner på seg, er oransje og spretter skikkelig høyt.



Vi lekte harer i engen (harer er noen lumske dyr å ta bilder av. Umulig å få i fokus)

Fanny sto på hendene (labbene?)

Vi kom til en liten uenighet om hvem som skulle besitte ballen ved et tidspunkt



Heldigvis har jeg den fordel å være ca. 160 cm. høyere enn Fanny. Fanny har det med å ikke se sin begrensning, så hun syns det å hoppe for å ta den er realistisk

Det ble et voldsomt spetakkel av dette, så jeg måtte bare la henne vinne til slutt.



Lekte litt finn ballen, og da er det jo obligatorisk å lukke øynene mens jeg gjemmer den. Kunne kanskje vært litt mer kreativ på gjemmested, tar selvkritikk på det.

Vi avsluttet turen med å se på solnedgangen. Eller, jeg så på Fanny mens hun så på solnedgangen for jeg ville egentlig bare hjem å drikke Cola Zero. Jeg elsker Cola Zero.

Men tror jeg elsker denne hunden mer enn Cola Zero.




 

Kuas guide til poker for dummies - del 1

De som ikke har særlig kjennskap til poker sitter ofte med et inntrykk av at det dreier seg om ren gambling, og at poker er et lykkespill på linje med lotto og blackjack. Dette er helt feil. Selv om poker er et spill som har elementer av flaks, er poker klassifisert som et tankespill på linje med sjakk og backgammon. Poker ble anerkjent som tankespill av Det Internasjonale Tankesportforbundet, IMSA, i 2010, og det er senere gjort flere studier som underbygger dette. Her er link til én av studiene: "Poker Superstars - skill or luck" og her finner du link til en studie fra Universitetet i Bergen som viser at poker er at av de tryggeste spillene med hensyn på spilleavhengighet. Mats Ulshagen har også skrevet en meget god artikkel om poker og flaks på vimennpoker.no.


(Foto: vg.no)

Har du noengang hørt om en profesjonell Lotto-spiller, eller noen som reiser verden rundt for å spille på spillemaskiner mens de lever det gode liv? Ikke jeg heller. Derimot finnes det mange profesjonelle pokerspillere, haugevis med strategi-bøker, coachingsider på web, forum med endeløse sider av strategi-diskusjon osv.



En venn av meg, Ola Amundsgård utfordret i vinter samtlige stortingspolitikere til å spille poker mot han over 10 000 hender, for å vise at poker er et spill basert hovedsaklig på ferdigheter og ikke flaks. Utfordringen gikk ut på at dersom politikeren slo han over alle disse hendene ville han bla opp 1.000.000 norske kroner av egen lomme til denne personen. FrP-politiker Erlend Wiborg tok utfordringen, men endte opp med å måtte gi seg etter kun én dags spill, da han innså at han var sjanseløs. Mer om det kan du lese her.


(Foto: Privat/erlendwiborg.com)

Spilleproblem

Det finnes selvfølgelig også fallgruver ved poker, da det tross alt er et spill om penger og i noen tilfeller vil tiltrekke seg mennesker som har et spilleproblem og som spiller for mer penger enn de har råd til å tape. Som studien jeg linket til viser, er alikevel poker et av de minst "farlige" spillene i denne sammenheng, og har fått et mye mer negativt rykte i Norge enn det fortjener. Det bør nevnes at ifølge statistikk fra hjelpelinjen for spilleavhengige, gjaldt kun 61 av henvendelsene de mottok i andre halvår av 2010 poker. Med 331 000 pokerspillende nordmenn er dette et meget lavt tall (kilde til tall senere i artikkelen). I Norge er det dessuten forbudt å spille poker om penger, da det er klassifisert som lykkespill (dette er et regelverk som holder på å mykes opp, noe jeg skal komme tilbake til i senere artikler). Dette forbudet vil jeg sammenlikne med f.eks. alkohollovgivningen; skal vi forby alkohol fordi det er noen mennesker som vil misbruke det? Jeg tror de fleste vil svare nei på dette spørsmålet.

Folkesport

Mange er ikke klar over hvor stort poker er i Norge, og hvor mange nordmenn som anser dette som sin hobby. Ifølge en undersøkelse du kan lese mer om her, oppgir 21 % av de spurte i aldersgruppen 15-24 år at de spiller poker, og det fremkommer videre at totalt 331.000 nordmenn spiller poker. Kan ikke dette kalles folkesport, så vet ikke jeg. Utenom om det rent spillmessige er det også et sosialt aspekt; man treffer folk i alle samfunnslag, aldre og av begge kjønn, og alle stiller med samme utgangspunkt uavhengig av dette, samt eventuelle fysiske begrensinger. Se bare på Eirik Rud Iversen, en veldig god venn av meg, som sitter i rullestol grunnet medfødt beinskjørhet. Han er tidligere norgesmester i Heads Up-poker (én-mot-én), en meget god pokerspiller som har gjort dette til sitt levebrød. Her kan dere se en artikkel om Eirik, laget av TV2 under NM 2014. I likhet med meg har Eirik mange av sine beste venner i dette miljøet, noe som jeg er helt sikker på har beriket hans liv like mye som det har gjort mitt, og garantert mange fler med oss.

(Erik Rud Iversen, Thor Hansen og meg under Feeroll-NM/Vi Menns pokergalla i februar. Ikke akkurat en homogen gruppe mennesker, eller hva?)

Med dette håper jeg å ha fått oppklart vanlige misoppfatninger om poker, og i de neste delene av denne serien vil jeg skrive litt om forbudet mot å spille poker om penger, NM i Poker, Norsk Pokerforbund, samt hvordan du kan lære deg å spille selv.

 

Sin City og jenter på rommet - recap

I skrivende stund er det nesten en uke siden jeg kom hjem fra Vegas, jet-laggen har roet seg, leveren er tilbake til sitt gamle jeg og WSOP 2014 er i historiebøkene (med unntak av finalebordet som spilles i november). Turen sto til en sekser på terningen, og jeg har nå brukt den siste timen på å gå igjennom bilder fra to ukers strabaser i Las Vegas. To ting slår meg: 1. Jeg må seriøst begynne å bruke et ordentlig kamera. 2. Vi hadde det sykt fett.

Den første uken hadde jeg med meg mine to "sivilie" venninner (sivilie, som i non-poker friends) Ida og Stephanie. Her er hele trekløveret fra pool-party på Hard Rock:



Vi bodde på Aria, og koste oss gløgg. Faren til Eirik hadde vært så grei å få tak i billetter til Cirque Du Soleil showet "One" - et helt show dedikert til Michael Jackson og hans hits. Da dette var tredje gang jeg var i Vegas, har jeg allerede fått med meg mange av disse showene, men vi klarte ikke å få biletter til "One" i fjor. Dette showet tok virkelig kaka, må være det beste jeg noengang har sett. Etter showet ble det som seg hør og bør en veldig hyggelig middag. Her er Leif Eddy, faren til Eirik. Makan til hyggelig fyr.



Og her er Eirik (med entourage, Ida og meg) fra vi var på pool-party i huset som trønder-gutta hadde leid:

Ida koste seg også på poolparty:



Samme gjorde Yngve, som hadde bestemt seg for å teste ut akademiker-looken. Yey or ney?

Espen, som var utsendt av Vimennpoker.no for å dekke poker-VM, koste seg også i poolen med sin tidligere vanntette telefon. Den ble hevet i poolen så mange ganger at baksiden sprakk og da var den plutselig ikke vanntett lenger. Tough luck!

På tross av diverse pool-parties og gode middager forsøkte vi å leve litt sunt. Dette varte i ca. 4 dager, da gikk det mye i Quest-proteinbarer:



Og et par økter på treningssenteret, hvor vi var så heldige å få selskap av verdensmesteren i photobombing som jeg har valgt å døpe Ronny. (tror ikke det var det han egentlig het altså)

Ble jo selvfølgelig gamlet litt også:

Toro var med, og da de spurte meg om legitimasjon var han så behjelpelig å svare dealeren: "She's my daughter!" Utrolig nok funket det ikke, men heldigvis hadde jeg med passet mitt så vi fikk spille videre.



Den 3. juli reiste mine kjære sivilister fra meg, og jeg flyttet inn på rommet til Elisabeth Hille, et par etasjer ned på Aria. Samme dag var det klart for den årlige norske festen, som jeg i år hadde tatt på meg å arrangere, da Frode Fagerli som vanligvis gjør dette ikke hadde tatt turen i år. Ble litt stress, da ting ble gjort på kort varsel, men det viktigste er jo å få folk samlet og det klarte vi!

Her er Kim fra Betsson, Henrik Tollefsen, Anders Meli og Lotto-Martin. Ved baren da, seff.

En gjeng blide bergensgutter hadde også tatt turen, til tross for at de skulle fly hjem kun noen timer senere. Kreds!

André inntok tidlig baller-posisjonen i sofaen. Dro du noen damer med dette, André?

Elisabeth og jeg prøvde å gjemme oss bak megadrinkene våre



Og jeg skrøt av muggene mine til alle som ville høre på



Festen fortsatte ute på Drais, et av Las Vegas' nyeste utesteder. Her er bildene enda mer blurry en før, grunnen til det kan du bruble over sjæl.

Felix og André i storform:


Her er et litt finere bilde av Felix fra da jeg ba han om å ta bilde av Elisabeth og meg. Ifølge han er det obligatorisk å ta selfie først:

Alle barna hadde det gøy...

...untatt Ørjan?


De neste dagene ble det litt spilling, og jeg cashet i Little One For One Drop turneringen. Ikke noe kjempescore, men pluss er pluss.



Spilte litt cashgame:



Og hang en del med Mikke Mus-klubben; Even (Mikke-mus mannen), Elisabeth, Yngve og meg. Her er vi på Sushi samba på Palazzo.

Kvelden fortsatte på casino med bl.a. craps, hvor dealeren søkte om medlemsskap i Mikke Mus-klubben, men ble avvist pga. mangel på awsomeness.

En av mine siste kvelder tilbragte vi på en off-strip restaurant med trønderne, samt wannabe-trønderen Henrik. Fantastisk mat, men ikke like lett å få taxi tilbake til Aria.

Vi ble derfor med hjem til trønderne for å vente på taxi her. Det tok forever, se bare her:



Her er litt ymse bilder fra resten av turen:

Eirik og John Arne klare for å spille main event:



I USA har de enorme pølser. Jeg var heldigvis så elskverdig å hjelpe Eirik med denne.



Amerkianere klarer heller aldri å stå på riktig side av rulletrappen. Syns rulletrappregler bør få plass i pensum på amerikanske skoler.

Her spiller jeg satelitt til Main Event. Gikk åpenbart ikke veien.



Og her er en random selfie av meg under pausen i Little One Drop. Narsissismen lenge leve!

Har dere forresten noengang sett noen bli så glad for en pils?

Han her skal jeg ringe neste gang jeg er i USA:

Og hvis du ikke er så heldig som meg, som fikk tilbringe to uker med jenter på rommet, kan du alltids ringe dette nummeret.

Avslutter denne kavalkaden med dette bildet, og for the record så vant jeg ingenting. Skal visst være ganske vanlig det på disse spillemaskinene.




Hvem er egentlig denne Karinkua? (og hva slags navn er det på en blogg, liksom?)

Jeg heter Karin, er 25 år og bor i Oslo sammen min lille portugisiske Podengo Fanny (det er faktisk en hunderase altså, og hvis du har hørt om den før er du sannsynligvis litt hundenerd som meg,  så gratulerer med det)



I juni var jeg ferdig på eiendomsmeglerstudiet på BI, og jobber nå som eiendomsmeglerfullmektig.

Utenom dette er min største interesse poker. Jeg er medlem av Team Vimennpoker.no, og spiller som representant for Nordicbet. Dette medfører at jeg reiser mye rundt på forskjellige pokerarrangementer og spiller, det siste året har jeg bl.a. vært i Barcelona, Riga, Dublin og Las Vegas på forskjellige pokerarrangementer, og i løpet av høsten vil jeg igjen besøke Barcelona, samt London og Las Vegas.



Pokerinteressen ble vekket for snart 6 år siden, da jeg lærte spillet i hjemmelag og vi spilte som en sosial greie på vorspiel. Jeg tapte hver gang, og ble like sur hver gang. Etter hvert bestemte jeg meg for å gjøre noe med dette, begynte å lese pokerbøker og kom inn i det norske pokermiljøet. Siden har det blitt hundrevis med pokerturneringen, både live og på nett, og jeg er om mulig enda mer interessert nå. Jeg elsker spenningen ved store turneringer, og kompleksiteten ved spillet. Samtidig setter jeg stor pris på det å få møte så mye forskjellige og flotte mennesker, samt å få reise rundt og oppleve så mange fantastiske steder.



Her kan du følge meg på sosiale medier:

 

Twitter: @H_Montana13

 

Instagram: @karinkua

 

Mail: karin2802@gmail.com

 

Følg også med på vimennpoker.no, som rapporter fra de største pokereventene med fokus på de norske spillerne, samt har flere kule saker om poker. 

 

Felix Stephensen - på finalebord i verdens største pokerturnering!

Natt til i dag tilbrakte jeg sittende i sengen med dobbelt sett av Ipader på fanget - på den ene oppdaterte jeg Twitter ca. hvert minutt, og på den andre gjorde jeg det samme med Pokernews.com og Vimennpoker.no. Grunnen til dette var at min gode venn og pokerspiller Felix, som jeg for ikke så mange dager siden sa hadet til i Vegas da jeg forlot byen, var blant de siste 27 spillerne i WSOP - World Series of Poker - Main Event, også kjent som VM i poker.

De hadde spilt ned til 27 spillere fra 6683 gjennom seks lange dager, og var nå klare for siste spilledag for denne gang hvor de ville spille ned til The November Nine - finalebordet i verdens mest prestisjetunge pokerturnering. Navnet November Nine kommer av at disse ni vil møtes til dyst i november, og vil spille fram til det kun gjenstår èn person som kan anse seg som verdensmester i turneringspoker og ta med seg $10 000 000 i samme slengen. Ikke så rart at jeg satt oppe med Ipadene mine hele natten, eller hva?

Det var ulidelig spennende flere ganger, og jeg tok meg selv i juble høyt hver gang Felix vant en pott eller doblet stacken sin. Hunden min som lå og snorket ved siden av meg skvatt like mye hver gang. Unnskyld, Fanny.

Da morgenen kom var jeg nødt til å dra på en befaring, det første jeg gjorde da jeg kom ut derifra var selvfølgelig å oppdatere Twitter, Pokernews og Vimennpoker.no, hvor jeg ble møtt med den fantastiske nyheten om at Felix hadde klart det- han nådde finalebordet og er en del av November Nine 2014! Det var uvirkelig og fantastisk, og jeg fikk faktisk aldri så lite gåsehud på armene. Facebook og Twitter eksploderte, og plutselig var det i alle norske medier, også. Dette er fantastisk stort for Felix, for oss som er venner av Felix og for hele Pokernorge. Jeg tror faktisk det er vanskelig for dem som ikke er involvert i poker å forstå hvor stort dette er.



Kun én gang før har vi hatt en nordmann på et finalebord i WSOP Main Event, men det var helt tilbake i 1997 - før den store pookerboomen i 2003, som gjorde at denne turneringen vokste seg så stor som den er i dag. Dermed kan ikke prestasjonen fra 1997 sammenlignes med Felix' prestasjon i natt - ikke var det samme massive feltet i 1997, ei heller det høye nivået på spillerne som Felix i år har klart å navigere seg igjennom. Den eneste prestasjonen i nyere tid som i det hele tatt kan sammenlignes med dette, er da Elisabeth Hille kom på 11. plass i 2012, en rekord Felix nå har tangert. JEG ER SÅ STOLT!!

Her kan dere se intervju med Felix gjort av Pokernews.

(her er Felix som tok seg en liten chat med fotballspiller og kjæresten til Shakira, Gerard Piqué under WSOP)

Felix har ikke spilt mye store live-pokerturneringer, han trives best med å spille PLO (firekorts-poker) cashgames fra sin base i London. Han spilte WSOP Main event i fjor også, uten noe cash, men vi hadde masse gøy i de ukene vi var i Vegas. Blant annet et par uforglemmelige nach på Deal or No Deal-spillemaskinen på Venetian. (her finner dere innlegg med link til video fra en av Deal or No Deal-nachpielene i fjor) Jeg syntes vi burde få til dette i år også, og maste litt på Felix da han først sa at han var usikker på om han skulle ta turen over dammen i år. Det var visst et eller annet problem med å få ut fingeren, men den 26. juni skrev Felix at fingeren var ute, og han var på vei til Vegas - noe som skulle vise seg å bli profitabelt. Dette er fra norske middagen i Vegas i fjor:

Finalebordet spilles 10. og 11. november i Las Vegas, en happening jeg bare ikke kan gå glipp av. Dermed går altså turen til Vegas i november. Har på følelsen av at det kan bli en stor og høylytt norsk rail, det fortjener Felix! Her skal det heies fram til seier og manes fram gode kort!

Her er et par bilder, type episke, fra da Felix og jeg hadde to-manns cupcakenach i våres en gang. Jeg klarte å knipse to blinkskudd av cupcakemonsteret mens han satt og nøt herlighetene, og la ut denne facerapen (med bildene obv) som ingen skjønte var en facerape, noe som gjorde det hakket mer magisk:

Felix Vincent Stephensen: "Ahh elsker cupcakenach alene ass <3 si ifra hvis noen vil joine!!"



Da gjenstår det bare å gratulere Felix uendelig mye, og å glede seg til november.

Før den tid står for min del Estrellas Poker Tour i Barcelona for tur om bare litt over en måned, hvor Felix nettopp sa at han også har tenkt seg for å spille EPT. Deretter har vi UKIPT og EPT i London, på Felix' hjemmebane hvor jeg regner med han stiller. (Hvis du også vil til Barcelona for å spille Estrellas finner du fortsatt satelitter på Pokerstars!)

Gleder meg forresten veldig til Barcelona, se så hygge vi hadde det i fjor: (her er det mye gode pokerspillere samlet rundt et bord! Fra venstre: Mads Åmot, Magrethe Løvbrekke, Jonas Gjelstad, Felix, Åge Ravn, Ola "Odd_Oddsen" Amundsgård, meg, Stefan Kjerstad, Ole-Kristian Nergård og Martin Bruteig)




Till then: VAMOOO!!!

I <3 Vegas

De første to turneringene gikk ikke min vei. Etter p ha bustet fra monsterstack og ladies event har det blitt shopping, ørlitegranne festing og til slutt et nytt forsøk i Little One for one drop-turneringen. Etter en skikkelig rollaercoaster-dag ved filten endte jeg på 12150 i stacken ved dagens ende. Spiller dag 2 i morgen, fredag. I kveld er det den norske festen, og jeg har lovt megselv å ikke ta den helt ut med hensyn til morgendagen. I dag forlot mine "sivile" jenter meg, og jeg har flyttet inn på rommet til Elisabeth Hille. Hun hadde det ryddigste hotellrommet jeg noengang har sett. Tror ikke hun visste hva hun gikk til da vi ble enige om å dele rom, jeg er jo ikke vant med å kunne se hotellrom-gulvet etter én dag.

Som en gave fra meg skal dere få en liten bildekavalkade fra de siste dagene, så kommer det en mer utførlig oppdatering fra dagens norske fest i morgen.

Fikk med oss en uteligger hjem. Eller bare Ida som hadde litt vonde sko en kveld?

Gikk bak Greg Raymer på vei inn til Rio. Luktet skikkelig promp.

Pool-party hos trønderne. Eirik 'Hefner' Rud Iversen koste seg.

Koste seg på buffet gjorde han også

hits