september 2014

Thank you, please, goodbye, very much

Dette er engelskmennenes favorittfraser, hvis jeg skal dømme utifra hyppigheten disse blir hørt og sagt i London. De sier takk for absolutt alt og vær så snill om absolutt alt. Til og med skilt som forbyr deg ditt og datt rundt omkring sier please. Som på T-banen; "Please keep feet off the seats", "please don´t block the doors", "Please don´t bomb the tube ", " please please please.  Føles iblant som om man har et valg, at de er litt sånn "Please, hold bena unna setet, men hvis du absolutt må så skjønner vi det altså"  men man har jo ikke noe valg. De bare er så høflige. Og på mange måter er jo det litt koselig. Bakgrunnen for mine observasjoner av britisk høflighet er at jeg nylig var en tur i London, selv om jeg skal dit igjen 8. oktober for et par uker. Målet for turen denne gangen var å besøke broren min som studerer i Southampton, og i samme slengen plage noen andre  nordmenn og briter jeg kjenner der med mitt til tider høylytte nærvær. 




I klassisk reisebrevstil syns jeg vi skal ta det hele i kronologisk rekkefølge. Turen gikk fra Oslo grytidlig fredag morgen, eller det som mange pokerspillere også kaller leggetid. Herren var god mot meg da han valgte å plassere meg ved siden av et par høylytte, potetgullspisende (med åpen munn) rogalendinger som jeg tidlig diagnostiserte med Restless Leg Syndrome og ADHD.

(arkivbilde av Kua på reise)




Heldigvis var flyturen kort, og før jeg kunne si "nåriverjegmegihåret" hadde vi landet i landet i London, hvor jeg ble møtt av Elisabeth Hilles blide ansikt på togstasjonen, etter at togsjåføren hadde vært så vennlig å be meg "please, mind the gap". Det fikk jeg dessverre ikke gjort, fordi jeg var opptatt med å "mind my own business", som innebar å prøve å finne ut av hvor jeg var, hvor jeg skulle gå og hvorfor alle sa thank you please goodbye very much hele tiden.  Hos Elisabeth fikk jeg vasket av meg potetgullsmulene fra de høylytte rogalendingene på flyet og gredd håret som var bustete etter all rivingen i det under turen.  Elisabeth har nettopp flyttet til London for å være internettstudent (har ikke kunnet oppdrive dokumentasjon på dette, men jeg er ganske sikker på at internettstudent er synonymt med å drive med Netflix på heltid), og hun leier en veldig hyggelig leilighet der (som jeg har onde planer om å invadere i oktober. Men ikke si det til Elisabeth)

Deretter dro vi på brunsj med Jonas, Felix og Karen. Kort oppsummering av brunsjen:

-Folk jeg liker

-Excuse me, can we get another bottle?

-Excuse me, can we get another bottle?

-Thank you please goodbye very much





Karen og Jonas er kanskje det søteste kjæresteparet jeg vet om.

Ferden videre gikk til Southampton, hvor broren min Martin studerer Maritime Business. Da Martin søkte på dette studiet trodde han egentlig det het Martin Business, og etter gjentatte ganger å ha blitt fortalt å "mind your own business" tok Martin folk på ordet og gikk inn for å studere Martin Business. Du kan si han fikk seg en overraskelse da han dukket opp i Southamton og innså at han hadde lest feil. Nå har det gått 2,5 år, og Martin er egentlig ganske happy, tross alt.

Kort oppsummering av kveld ute i Southampton:

-Folk jeg ikke kjenner (unntatt én da, for jeg kjenner broren min ganske godt faktisk)

-Folk jeg ikke kjenner som putter ballonger i håret

-På Booze paradise; Excuse me, do you have wine?

-På Booze paradise; Excuse me, do you have Jägermeister?

-Thank you please goodbye very much



 

Dagen etter fikk jeg shoppet litt og spist pizza som hadde ost inni skorpen, og det var jo bra for jeg driver og samler opp litt ekstra kroppsfett fordi winter is coming.

Deretter skulle jeg ta toget tilbake til London-området for å besøke en ekte engelskmann og en ekte kanadier som bor der. Jeg hadde fått ganske detaljerte instrukser om hvilket tog jeg skulle ta og hvor jeg skulle bytte. Jeg hadde til og med fått et bilde av togstasjonen jeg skulle gå av på.



 Og med min dramaturgisk korrekte oppbygning av denne historien har du sikkert allerede gjettet at jeg ikke kom meg av der jeg skulle. Jeg var så opptatt med å "mind my own business" (dvs. se på bilder katter på  internettet) at jeg rett og slett glemte det.



Så da måtte jeg bare prøve finne tilbake på en måte, jeg stressa rundt og sa thank you please goodbye very much, og jammen er disse engelskmennene ganske så hjelpsomme når man sier sånt. 

Fant tilslutt fram, og hadde et aldri så lite LAN-party med mine lokale venner mens vi spilte poker på Pokerstars, hvor det for tiden er World Championship of Online Poker.  Visste at de var ganske gode til å spille kort, men ble enda klarere når Lokal Venn 1 kaster Kings preflop i en treveis pot hvor villain selvfølgelig viser seg å ha Aces. Det var tydelig at gutta også hadde fått med seg at winter is coming, for de hadde kjøpt enorme mengder mat og spiste middag tre ganger. Millie passet på regningsbunken.



Dagen etter hadde de mistet all tro på at jeg skulle klare å finne fram til flyplassen alene, og var så greie å følge meg på toget. Jeg sa de ikke trengte, at jeg har et sånt "Jeg reiser alene"-skilt som jeg bare kan henge rundt halsen (det var en løgn da, for jeg hadde faktisk glemt det hjemme), og at jeg bare kan si thank you please goodbye very much til en eller annen engelskmann hvis jeg skulle rote meg bort, men det var ikke snakk om. Lokal venn 1 spurte om jeg kunne ta bilde av han til bloggen. Sykt pr-kåt.


Disse menneskene spurte ikke om å bli tatt bilde av, men når du er så kul og retro at du vandrer rundt i London med discman/walkman fortjener du utvilsomt en plass på bloggen.




Var litt trist da jeg satt meg på flyet hjem (selv om jeg hadde kjøpt Oreo-cookies) over at jeg måtte dra fra denne fine byen med alle de menneskene som jeg liker så godt, men ble glad igjen da jeg kom på at det faktisk bare er et par uker til jeg skal tilbake. Jeg reiser den 8. oktober, og først på agendaen står UKIPT, en ganske stor sideturnering til EPT London (tilsvarer Estrellas i Barcelona).

Deretter blir det en god del pokerspilling under EPT London, helt til Vimenn Poker Open London den 17. oktober, hvor det er ventet en horde med nordmenn.  Det blir gøy! Her kan du lese mer om opplegget rundt det. Kanskje du også tar turen?

 

hits